Uka uten telefon...

...går overraskende bra!
Første tanke da jeg skjønte at det ikke var håp, uten reparasjon, var at jeg måtte løpe opp på stripa og kjøpe en ny telefon ASAP. Så, da de værste følelsene hadde gitt seg og Kjersti begynte å tenke klart fant jeg ut at jeg kunne vente til jeg kom hjem. Pappa har alltid telefoner som han ikke bruker, så det ligger en telefon og venter på meg nå. Jeg husker at Marie (søss) var uten telefon en uke i høst. Jeg kan jo ikke være noe dårligere enn henne! Det ville blitt for dumt :p

Så nå går jeg rundt og låner alle andres telefoner når jeg skal ringe. Det har vært en del styr med lege-og MR-timer denne uka, så det hadde vært greit å ha egen telefon. Nå nettopp fiksa jeg MR-time til fredag, så nå håper jeg vi komme til bunns i skaden jeg fikk for 11 uker og tre dager siden. Shit, begynner å bli en stund siden altså...! Skjønner du hvorfor jeg er lei eller!?

Jeg er dessverre svært god på å fokusere på kjipe ting. Men nå med jula rett rundt hjørnet, gjør det litt lettere å tenke glade tanker. Det er tre dager og 20 timer til flyet letter i Bardufoss! Halleluja! Jeg tror faktisk at det ikke finnes et menneske som gleder seg like mye som meg!

Blir fortsatt dårlig med bilder.
Nå er det en time til lunsj og jeg skal slappe av.
- Holmen