Kjersti: Når du ikke veit om det er bra eller dårlig at du spiser fem vafler to ganger om dagen

Igjen er det helg, og igjen er det digg! De siste to ukene har gått veldig fort og det har skjedd en del. Øvelsen vi har vært på nå var en brigadeøvelse. Det betyr at de som sitter høyt oppe i systemet egentlig øver på hvordan de skal organisere alle avdelingene sine i en strid. Kort fortalt. Så det er offiserene og alle de der oppe som skal øve, egentlig ikke vi her nede på bakkeplan.

Du veit, når du er forberedt på at du skal sitte på en eller flere fjelltopper i en uke i en BV og varme deg på multifuelen og sove på feltseng (faktisk en bra ting) og bruke BC'en (Bæsj and carry) og få et døgn som er snudd helt opp ned på hode og tilbake og du i stedet sover på en tynt liggeunderlag i teltet til Drift og Transport der det er hostekonkurranse om natta og noen vekkes hver time fordi det er nytt skift. Puste. Og du spiser fem vafler to ganger om dagen i kapellet og har mulighet til og dusje og sitte på porselen så mye du vil og du sitter i matteltet og chiller mens vakt og sikring står i gaten og går streif. Puste. Ja, sånn har uka mi hvert. Noen syns det er bra, noen syns det ikke er fult så bra. Grunnen er at vi har hatt sykdom på vogna så vi har ikke kunnet dra ut, og da har de to andre laga blitt prioritert, sånn er det bare, vi kan ikke gjøre noe med det. Men jeg har spist masse vafler da!

Vi var ute en gang. Da var det skyfritt og vindstille og helt fantastisk oppå den toppen vi var på. Vi ble sendt ned igjen ganske fort fordi sykehuset skulle flytte. Jeg har ikke fått praktisert så mye sambandskunnskaper og jeg har heller ikke drilla på å sette opp antenner eller telt. Men jeg har lært en ting, og det er at i Forsvaret tar ting tid, hvertfall når man er en bitteliten brikke i et stort spill og man i tillegg er defekt. Man får ikke vite noe før det er en time til man skal være på veien. Det resulterer i at hvertfall jeg, går i en konstant halvveis beredskapsmodus. Jeg klarer ikke å slappe av helt fordi vi når som helst kan bli sendt ut. Men, sånn er livet her. Man blir vant til det.

I bunn og grunn er jeg ganske fornøyd. Ting ble ikke akkurat sånn som jeg hadde forventa her inne. Men nå er jeg innstilt på å være på relè og gjøre en god jobb der. Jeg er fornøyd med laget mitt, vi jobber veldig bra sammen, det er alfa og omega når man bor så tett. Jeg er også veldig fornøyd med rommet jeg bor på, veldig bra folk! Jeg føler jeg klarer å se positive elementer i det meste og jeg gir det meste en sjanse. Det nytter ikke å være missfornøyd og lei allerede, da blir det ekstra lenge til dimm.

Nå er det 20 dager til julepermen. Jeg gleder meg ekstremt mye. Jeg savner alle der hjemme!

I dag skal jeg gå meg en tur.

- Holmen

Inni feltkapellet der det ble servert vafler to ganger om dagen! :D

Slik ser sykehuset ut. Satt sammen av mange gule telt.

Vi er som regel på samme sted i flere dager, da synker teltene litt ned i isen pga varme, da danner det seg store vanndammer rundt teltene, det må dreneres bort.