Jeg velger å stå forholdsvis tidlig opp fordi jeg veit jeg må opp veldig tidlig i morra, det blir grusomt å stå opp 0530 i morra hvis jeg venter til 1000 i dag. Grusomt blir det egentlig uansett.
En måned og en uke, har jeg vært her nå. Eller 39 dager. Eller fem uker. Det har uansett gått fort. Og nå begynner rekrutten å nærme seg slutten, tror vi. Det går masse rykter og antagelsene flyter på kasserna. Kompani 5 hadde felt uke, forrige uke og beretløp fra lørdag til søndag. På vår timeplan står det at vi skal på "tur" fra onsdag til søndag. Ingen veit noe men alle er egentlig litt sikre på at vi skal ha beretløp neste helg. Jo, for å forklare det, beretløp er en marsj med forskjellige poster(som mest sannsynlig er krevende) som laget skal fullføre sammen, den varer ca i 20-30 timer og vi får ikke spise eller sove. Vi skal altså fortjene å gå med det blåe hodeplagget. Men som sagt ingen veit, og eldste kontingenten hadde ikke beretløp, så det er ikke sikkert vi skal ha det en gang. Men vi går altså rundt på kasserna og psyker hverandre opp og ned i mente. Jeg gruer meg! Selv om det ikke er helt sikker at vi skal ha det.... Ja, nok om det.
Så hvordan har jeg det egentlig? Jeg har det bra! Det er faktisk veldig spennende å være her. Og ikke minst sunt! Både for kropp og sjel! Okei, nå veit jeg at det jeg skal si ikke akkurat er noe å juble for, på inntrykket klarte jeg ingen push, ingen sit-ups, 4 hang-ups og jeg løp 3000 m på alt for mye (1842) Nå, altså 39 dager senere tar jeg hvertfall 3 push på en god dag, kanskje 10 sit-ups hvis jeg er heldig og mest sannsynlig enda fler hang-ups. 3000m løper jeg på 1610 ca. Altså innafor kravet. Nå kan du juble!! Men det er et stort problem. Det er så sykt mye god mat her. Som regler.
Det er veldig mye bra folk her, det gjør at tjenesten blir dobbelt så gøy. Vi kan ta rommet mitt feks. Her har vi fire gøyale gutter. Lund, alt han sier hørespill som et kåseri av Are Kalvø, Simonsen og Knudsen som begge er fra Karmøy og stadig introduserer oss for nye ord som "tråskådel" og "gjedna". (gjett hva det betyr!) også har vi Gøranson fra Holmlia som til vanlig snakker kebabnorsk, men her inne er vi to de eneste som forstår hverandre helt. Simonsen liker å overraske Gøransson med ting; han hadde en svært fiks ide om at det var lettere å strekke senga hvis man putta hele madrasser inni et dynetrekk. Så den ene dagen da Simonsen dro på depoet for Gøransson kom han tilbake med to dynetrekk og et putetrekk. Planen funka dårlig. Og scenene som utspilte seg her var uforglemmelige, Simonsen kommer nok til å høre det resten av året! Det er kos! Knudsen er alltid litt treig, det får han dessverre høre, men han har blitt bedre og det er mye bedre stemning. Knudsen elsker depoet, så da vi skulle stille skap på fredag, hadde han mer skitne klær utafor enn reine klær inni. "hva er vitsen med å vaske det selv når vi bare kan bytte det på depot". Det skal sies at vi ikke hadde hatt tøybytte på to uker.. Men ingen av oss andre hadde så mye skittent.. Hehe! Lund sover i køya over meg, han snorker, det gjør forsåvidt alle de andre også. Lund liker å være på 207, og han elsker mat.
Og jo en ting, noen tenker sikkert, uff og æsj og så ille og alt sånt fordi jeg bor på rom med bare gutter. Men da kan jeg roe ned alle bekymrede sjeler med at det går helt fint. Det bodde egentlig ei jente til her, men hun har dimma. Jeg har det veldig bra!!!
Jeg liker egentlig å ligge rundt i skauen og finne gode skytestillinger og drive med ild og bevegelse, jeg utfordrer meg selv og jeg lærer masse av det. Man kan bli kliss våt, slå en albue eller et kne i en stein eller måtte åle seg gjennom en vanndam, men det er et lite kick det der, når du veit du må fram til den gropa og storme den. Alt handler om samarbeid og kommunikasjon og der har vi alle masse å lære. Hvis jeg ikke skriker høyt nok vil ikke min makker forstå hvor jeg er eller hva jeg gjør, da vil han kanskje begynne å flytte uten at jeg dekker og da blir han skutt. Som sersjanten sier: "Det er jævlig kjipt"... (Beklager ordbruken)
Jeg liker at vi kanskje har litt dårlig tid noen ganger og at vi må stå i ferdigstilling fordi noen må barbere seg, men jeg blir litt sterkere og jeg presser meg selv litt ekstra for hver gang. Og det handler nesten mer om den mentale innstillinga enn den fysiske formen. Hvis man er innstilt på at dette skal jeg klare uansett hva, da skjer det mirakler.
Det var nok for denne gang. Nå skal jeg opptog stå og spise frokost. Jeg tror jeg skal ta litt mindre enn det jeg hadde i går...
Bilder: litt fra gårsdagen på tv-stua og noen fra hvordan skapet og senga ser ut.
Ha en flott søndag og bruk hviledagen for alt den er verdt, det skal jeg!
-Rekrutt Holmen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar