Da er snart ennå en helg over. Dag 46 har begynt og det er snart oktober! Det begynner å gå fort dette her, om et par uker og litt til har vi vært inne i to måneder. Det betyr ca 10 to go. Det er som man sier når man begynner å bli gammel, sånn som meg. "Som tida flyr" eller noe i den duren. Ja, jeg er litt gammel her inne. Men bare litt. Det er flere enn jeg trodde som er eldre enn 93-modellen, men det er likevell de det er flest av.
I morra begynner en ny del av tjenesten. Fagperioden. For et par uker siden søkte vi på stillinger. Det var forskjellige lag vi kunne havne i; Rele(samband), transport og drift, vakt og sikring, kommandoplass og nå husker jeg ikke helt hva de siste het, men vi har KP-staben, og et mekke-lag. Jeg havna i Rele og vil være sambandssoldat. Rele er delt inn i tre mindre grupper igjen, vi har tre beltevogner der det er en vognfører, en vognkommandør og to soldater på hver vogn. En av sambandssoldatene skal ha sanitetsnivå 3, så jeg håper veldig at jeg er en av de! Så litt om Rele. Jeg kan veldig lite selv, men hovedoppgavene vil være og kjøre/gå opp på et fjell for å sette opp en antenne og sørge for at sambandet fungerer. Kort og godt.
I morra begynner vi da med MRR leksjoner (Multi Role Radio). Jeg har vært så uheldig at jeg har fått en skikkelig strekk øverst på låret. Min teori er at noe skjedde da vi gikk Stor-Ala på onsdag, etter det var jeg bare litt stiv og støl, ikke noe verre enn det. Så skulle vi løpe 1000m intervaller på fredag. Og jeg gleda meg faktisk fordi jeg akkurat har blitt bra i foten. Selvfølgelig skjedde det noe da jeg løp. Så kommer den andre delen av teorien og det er at den strekken jeg fikk ble revet opp eller ble verre. Så det funka dårlig med intervalltrening. Jeg har fått låne meg et par krykker til og avlaste, vært en tur på legevakta og fått noe betennelsesdempende og en sykemelding. Kjipt! Det er det jeg aller sist vil, og akkurat nå som jeg var blitt bra i foten! Jeg har grått mine frustrasjonstårer! Jeg har oppdaget at vi har små muskler i bekkenet/lårbeinfeste - ish. Det går ann få strekk i de også. Inni der.
I går hadde en eller annen tulling på rommet lagt telefonen til Olsen, langt inni sivilskapet, og den hadde selvfølgelig på alarm. En sånn flyalarm-alarm, klokka var sikkert 6 eller noe. Og det var grusomt. Og det ton lang tid før den ble funnet. Vi tror det er Knudsen, for han våkner ikke av noe. Jeg måtte slå han sikkert ti ganger før at han skulle snu seg fordi han snorka.
Jeg liker å være her. Jeg har blitt kjent med masse bra folk og masse morsomme folk. Det er god stemning. Jeg lærer noe nytt hver dag, om det ikke er noe faglig så lærer jeg noe nytt om meg selv. I går lærte jeg at man kan få en syk strekk i de små støttemusklene i låret, og jeg lærte en ny kabal. Den heter Den vandrende jøde. Ikke spør hvorfor. Det er tydeligvis en kabal som sjelden går opp.
Nå skal jeg dra meg opp av senga, humpe inn på badet, få på meg noe klær og sånt, og så humpe bort til messa. I dag skal jeg ikke ta for mye frokost.
Ingen bilder i dag.
Snakkes.
-Holmen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar