Her sitter jeg. I senga. Jeg har funnet en god stilling til det vonde beinet. Jeg ser på korktavla mi med bilder av de jeg er glad i. De er alle sammen veldig langt unna. Jeg kunne vært sammen med nesten alle ganske ofte. Jeg kunne bodd i en søt loftsleilighet i Grimstad, begynt på andre året å sykepleien, laget og spist den maten jeg vil ha, hatt på meg akkurat det jeg vil og kjørt rundt i den søte coroallen min. I stedet sitter jeg her, langt, langt vekk fra alle. Jeg må spise til gitte tider, vaske hele tida, får føringer på hvor jeg kan gå og hva jeg kan ha på meg og vi må gå til alt vi skal. Det vil si så og si det motsatte av alternativet. Og jeg gjør dette frivillig! Hva #%£€!! Så hvorfor sitter jeg her og ikke i Grimstad? Hvorfor velger jeg å løpe rundt i skauen med full GRU og slenge meg ned i den søkkvåte lyngen (der det gjemte seg en stein, så jeg slo kneet/albuen) for så å krype gjennom en vanndam før jeg får godt skytefelt? Hvorfor velger jeg å stå opp 0530 hver morra for å gnikke tørke tørr vaskemaskinen, gnikke blandebatteriene helt blanke og tørke vaskebøtta helt rein? Ja, hvorfor velger jeg frivillig å la et knipe mennesker ha makt over meg til å fortelle meg at jeg trenger å stå i ferdigstilling eller ta push? Erfaring. Kunnskap. Opplevelse? (Etterhvert som jeg nå skriver, merker jeg at det er egentlig ganske crazy at jeg gjør dette helt frivillig.) Eller er det nå jeg skal svare at jeg ønsker å ofre livet mitt for landet? Nei, jeg tror ikke det. Jeg bør selvfølgelig tenke over det. Opplevelse. Det tror jeg er er det rette ordet. Jeg vil oppleve ting. Om ca to år er jeg ferdig sykepleier, så sitter jeg der med masse studielån og må jobbe. Og før jeg veit ordet av det er man en familie og hele pakka. Så det slo meg at jeg må oppleve ting nå. Jeg er ikke av typen som trenger å reise jorda rundt og spiser frosker og bo i jungelen i Sør-Amerika. Det koster bare masse penger. Her tjener jeg penger, får kost og losji samt alt av helsetjenester gratis. Det lønner seg litt dette faktisk. Ja, nå veit jeg hvorfor jeg er her. Gratis tannlege. Haha! Neida.
Det er gøy å ha noe å fortelle. At man har opplevd noe i ungdommen. For et år siden tenkte jeg at jeg ønska å bli sykepleier så fort som mulig så jeg kunne begynne å jobbe. Det er noe som har skjedd med meg, jeg har vel finni ut at jeg får nok av år som søster Holmen, så et år som Menig Holmen vil vel ikke skade. Eller...
Sånn går det når rekrutt Holmen ikke har noe å gjøre og bare ligger i senga.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar