Sitronsaftkuren

Ja, så var det denne bloggen da, som jeg tenker på hver dag, men aldri får satt meg ned og skrivi på. Uka som var har vært den mest innholdsrike uka siden jeg kom hjem for akkurat en måned siden (25. januar). Jon Henrik har hatt perm så han har jeg sett litt til gjennom hele uka, Marie, min kjære søster som skrev forrige innlegg hadde bursdag, vi fikk besøk av slektninger fra Vestlandet og vi (Jon Henrik og jeg) kjøpte ny bil.

Du syns dette var mye, bare vent. Jeg fikk besøk av min kjære ex-medsoldater og navne søster Kjersti Skovli som tok med seg noe interresant inn i dette gardshuset. Nemlig en detoxkur. Dette var noe hun drev med forrige uke, og jeg ble selvfølgelig inspirert og slang meg litt impulsivst på trendbølgen og satte i gang med Sitronsaftkuren på torsdag. Det er helt utrolig hvor mettende denne blandingen av sitronsaft, cayennepepper, vann og en spesiallaget sirup er. Man skal da drikke to liter om dagen.

To liter. Det er jo ikke mye, men jo jeg lover deg, jeg sleit med å få i meg alt. Jeg måtte jo konstant drikke hvis jeg skulle få i meg alt. Jo lengre jeg sov om morran jo kortere tid hadde jeg på å drikke opp disse to literene. Dette fikk jeg smertelig erfare ved at jeg måtte styrte en halvliter før jeg la meg sammen med en kopp te og en del vann og våknet av at blæra mi nesten sprakk i 3 tida. Kult.

Så kommer vi til den kjipe delen av denne kuren nemlig det faktum at man ikke skal konsumere fast føde. No. Zero. Nada. Null. Niks. Kun denne drikken, grønn te og vann. Jeg har aldri tidligere i mitt lange liv fått så mye vann i munn når mamma har laga middag som på fredag, aldri har lasagne lukta så godt! Så der sitter jeg rundt middagsbordet og nipper til min brun-oransje detox-drikk mens resten av familien og besøket dytter innpå med deilig hjemmelaga lasagne. Det har aldri vært så irriterende å høre folk si "Mmm, dette var virkelig godt!" Opp til flere ganger.

Hensikten med denne kuren er altså å rense kroppen og kanskje hovedsakelig fordøyelsessystemet. Når man da kun drikker væske kan man jo forestille seg hvordan det blir i traumene til slutt. Jeg skal ikke beskrive i detaljer, men jeg kan si at det var ubehagelig. Det ideelle er å gå på denne kuren i 10 dager, det "finnes" også en femdagers variant. Så mot slutten av den tredje dagen satt jeg i armkroken til Jon Henrik og så på film, etter at jeg hadde hjulpet Marie med å lage kjempegod tapas mat til hennes bursdagsgjester, noe Jon Henrik gledelig og svært ivrig konsumerte og lot meg vite hvor godt det var. Det var da jeg tenkte. "10 dager! Seriøst. Med den magen og den lysten etter mat?" Jeg veit jeg er svak, det er akkurat disse tankene man skal klare å dytte vekk, men jeg klarte ikke. Mat er så mye mer en noe livsnødvendig. Det er også kos og hygge, en viktig del av noe sosialt. Så der og da bestemte jeg meg for at det var nok. Nok for denne gang.

Denne uka skal jeg kaste krykkene, jeg er spent på om jeg husker hvordan man går vanlig. Etter 14 uker med halting og åtte uker på krykker...

God natt!

Bildene:
Min flotte og kjekke kjæreste i Gardens permuniform.
Marie og min kusine Lea da vi feiret begges bursdag på mandag.
Den elskede og hatede Sitronsaftkuren
Snille venninner som kom med kake kl 24 på Maries bursdag og Marie som spiser kaka
Og selvfølgelig min buddy, Theo og hans venn frk Pus.