Da begynner endelig ting å skje. Etter mønstring i går var vi på vei til depot for å levere PBU'en min, da jeg fikk vite at det var et problem med sykemeldinga mi som gjorde at jeg ikke kunne dimmiteres. Det viste seg at det lett kunne fikses, men et øyeblikk der var grusomt. Jeg så for meg at jeg måtte rydde alle klærne mine tilbake i skapet og fortsette å være krøplingen i troppen. Men takk Gud for alt som kan fikses. I dag fikk jeg vite at alt er i orden og jeg skal levere PBU'en min på depot i dag. Det bestilles også flybillett til meg i skrivende stund.
ENDELIG!!
Det skal bli så deilig å komme hjem til mamma og pappa og slippe å tenke på om jeg skal ha FR eller pastaskruer til middag, fordi jeg ikke orker å "krykke" de 10 minuttene det tar for meg å komme meg til messa. Jeg kan bare sette meg ved bordet hjemme og spise hva enn det blir servert. Og jeg slipper å stresse med å strekke senga og stille rommet til inspeksjon om morran. Og jeg slipper å belaste beinet mitt.
MEN..
Jeg reiser fra en sabla god gjeng mennesker.
Stakkars folk, de kommer ikke til å klare noe ting uten meg. Ingen veit det, men jeg er egentlig limet i troppen. Så det blir spennende å se hvor lenge ting holder seg sammen uten meg.
Jeg reiser mest sannsynlig i morra, så nå nyter jeg mine siste timer som Menig, i senga med PC'en på fanget og den ekstremt svære bagen forran meg på gulvet, nesten helt pakket.
Jeg gleder meg til å se sola.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar