Long time, no see

Da jeg var i Forsvaret, skrev jeg et innlegg om en typisk dag. Tenkte jeg skulle gjøre det samme nå.

En typisk dagvakt på sykehjemmet:
0715/0730: begynner vakten.
0730-0800: rapport og kaffe
0800: stell begynner
0900: servering av frokost til pasientene, både på fellesstue og rommene.
0900-1100: fortsetter med stell og gi mat til pasientene. Sette på vaskemaskinen.
1100-1200: som regel pause
1100-1330: servere litt mellommåltid til pasientene, skifte litt bleier, gå litt tur o.l
1330-1400: servere middag
1400-1500: hjelpe pasienter med å legge seg for å hvile middag. Skifte litt flere bleier. Rydde opp på kjøkkenet. Sette på vaskemaskinen.
1500-1530: rapport
1500/1515/1530: vakten slutter

En kveldsvakt er litt mer kjedelig. Ikke så mye stelling. Forhåpentligvis. Pasientene får kake og kveldsmat. Også legger de seg mellom 2000-2200.

Ja, sånn er det da.
Og dette er min kjære. Elsker han!

Savn og ikke-savn og glede

Jeg savner egentlig militæret litt, samtidig som jeg ikke gjør det. Når jeg ser bilder av folka i den gamle troppen min og hva de driver med, skulle jeg ønske jeg var med. Selv om det kanskje er slitsom og et snev av hat i det de driver med. Som da de var på skimarsj og gravde snøhuler. Det skulle jeg gjerne opplevd. Eller løpe 3000 meter (tro det eller ei) og ta styrketester.

Man kan vel si at formen har synki en god del. Da jeg var på mitt beste var jeg veldig fornøyd med både prestasjonene og kroppen min. Og bare for å få det avklart med en gang, så er det ikke sånn at jeg sitter her hjemme og ikke er fornøyd med kroppen min! Men den var godt trent, noe den ikke er lengre. Det må det være lov å si uten at det skal bli hysteri!

På en annen side, er jeg veldig fornøyd med å være tilbake på sykehjemmet i Sande! Det å gi av min omsorg til andre mennesker er definitivt det jeg vil drive med resten av livet, og det gir meg så mye å se at de som trenger hjelp får en bra hverdag når jeg er der og kan gjøre den bedre for pasienten. Jeg gleder meg veldig til å begynne på andre året på sykepleien til høsten!

Så skal jeg jo ærlig innrømme at det er ting jeg ikke savner med å være oppi nord. Det er for det første all snøen og kulda. Jeg må jo si at da jeg så bilder av snø og snø og snø, når folk dro tilbake til Setermoen etter påsken, og jeg satt her i finværet og så på at snøen smelta, så ville jeg ikke vært i deres militærstøvler. Det andre er levemåten. Bo mange sammen på ett rom, ingen privatliv og lite plass til private saker. Det å leve i en bag er ikke akkurat optimalt. Jeg tenker særlig på f.eks baderomsartikler som ikke kunne bli på badet, men som måtte inn i skapet etter hver gang de ble brukt. Og i skapet måtte det jo se bra ut nesten til en hver tid.

Orden, orden og rutiner. På en måte savner jeg det litt også. For hvis jeg ikke skal på jobb eller har noen andre planer for dagen. Ja, da sover jeg kanskje litt for lenge og får ikke gjort noe fornuftig. Dagen flyter liksom utover. I dag hadde jeg klokka på 8, men klarte ikke å komme opp før litt over 9 og nå sitter jeg er og klokka er over 12 og har ennå ikke rydda opp etter frokosten.

I bunn og grunn er jeg nok mest glad for å være tilbake i det sivile livet. Mer frihet og større plass.

Nok for denne gang. Skal gå en tur med verdens søteste hund, Theo.

Alenetid.

Denne helgen er jeg så heldig å få lov å låne leiligheten til Jon Henriks mor. Jeg skulle egentlig ta med meg ei venninne (Sigrid) men hun ble syk. Men jeg tenkte som så at jeg like gjerne kunne være litt aleine også. Så jeg har virkelig slitt ut øya med å se på serier på Netflix. Først 6-7 episoder av Nikita i går kveld, samt et par til i dag og fire episoder av 4400 i dag. Og det skal bli mer. Også sitter det sikkert noen der ute som tenker, uffamei, bruke så mye tid forran TV'en da gitt! Må jo se å gjørra noe fornuftig, eller være litt ute. Men jeg har satt ned foten. NEI, det skal jeg ikke denne helgen. Jeg har gått til REMA1000 og handla mat (sunn), og det får være nok. Jeg har jobba tre dager denne uka, og det er egentlig ganske mye til meg å være, nå før jeg kommer litt inn i jobbe hverdagen igjen. På sykehjemmet er det en del gåing som mange veit, så beina mine skal hvile denne helgen.

Jeg storkoste meg i sofaen med strikketøyet og TV'en i går og det skal jeg jammen meg gjøre i dag også. Alt det fornuftige for høre uka til!

Det er også en stund siden jeg bare har vært meg. Siden jeg kom hjem (til mamma og pappa) i slutten av januar tror jeg ikke jeg har hatt en eneste hel dag helt aleine. Ikke missforstå meg, jeg syns det er trivelig å være sammen med familien min og ikke minst Jon Henrik og hans familie. Men som de aller fleste veit og har erfart, er det deilig med litt alenetid innimellom. Så dette ble min alene helg. Gleder meg allerede til å være med Jon Henrik neste helg <3

Ha en fin og slapp lørdag folkens og følg mitt eksempel; BLI i sofaen. Det fortjener du!

Hva med været??

Til alle der uten som klager så fælt på været! Her er et par ting det går ann å tenke på:
1. DU får ikke gjort noe uansett hvor mye du ønsker deg det ene eller det andre, været lever sitt eget liv.
2. Ja, det er kjipt med kulde. Vi har kommet oss gjennom mange hundre år med minusgrader. Tenk på det at vi har mange hjelpemidler (ovn, isolering, kupeevarmer) som de ikke hadde for mange hundre år siden.
3. Klassiker: det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær. ULL!
4. Sist men ikke minst. Du bor i Norge. Seriøst, ta deg sammen. Du veit veldig godt at været er skiftende her. Det er ingen regel som sier at all snøen skal smelte 1.mars. Bor du i vinterlandet, så bor du i vinterlandet.

Jeg liker ikke kulde jeg heller, hater det faktisk. Men en får bare bite tenna sammen og kle på seg. Det blir fryktelig slitsomt hvis man skal bruke all energien sin på å klage over været hver gang det ikke blir som du hadde håpa.

I dag snør det så vidt her. Greit nok det. Det betyr at det ikke er pisskaldt.

Ha en fin dag hvor enn du er :-)

Uke 11 - Fredag 15. mars - Helg, og årets must-have av treningstøy!

Så var det fredagen. Jeg merka at det var deilig å ha fri den torsdagen sånn at når jeg dro på jobb (tre minutter å kjøre) så var det snart helg. Jeg hadde for anledningen tatt med meg Kornmo kjeks og kvikk-lunsj sjokolade. Tenkte at jeg virkelig skulle kose meg litt. Det gikk faktisk unna, jeg må si jeg begynte å få dreisen på kjøring, fylling av skuffen og tipping. Selv om ting går litt sakte, så begynte teknikkene å gå bedre.

Slik så det altså ut der jeg tippa torv, på fredag. Nysgjerrig på forrandringen? Sjekk ut mandagens innlegg.

Hjullaster-luksus.

SÅ. Fant han fyren som kjørte gravemaskin ut at nå kunne vi ikke gjøre mer. Jeg, hadde såvidt begynt på kjeksen og hadde ikke kommet så langt som til å tenke på sjokoladen en gang. Hadde smurt meg en god niste og greier. Og så på en måte fram til å tilbringe dagen i hjullasteren. Der sa det stopp gitt. Men kan ikke klage. Det var på en måte godt å ta helg kl 11 på en fredag! Så da dro jeg hjem og skreiv en drøss med blogginnlegg. Haha! Og så en del episoder med 4400, spiste nista mi, drakk gammel kaffe fra termosen og strikka. (Nei, jeg spiste ikke kvikklunsjen).


Jeg må ikke glemme at jeg tok en spinningstime med tv'en. Veldig effektivt. Ble faktisk litt svett (første gang siden øvelse SanCase i oktober eller når det var! Her får dere også en liten update på hva som er det hotteste innen treningstøy for tida. Det er viktig å legge vekt på at dette er treningstøy til all slags bruk. En bukse - mange muligheter, ikke sant? Så, spiste jeg nista, vell og merke.

Dagens treningsantrekk:

Svart capribukse m/strikk fra Carite Sport - kjøpt på Sport 1 i Grimstad sentrum.

Rød topp fra H&M

Grønne ankelsokker - ukjent

Svart sports-BH fra Craft fikk den i Forsvaret

Svart boxer-truse fra Forsvaret

Svart fleecegenser m/lilla detaljer fra Kilmanock - ukjent

Svarte aerobicsko fra Rykö - kjøpt på Intersport på Oddensenteret i Grimstad

Dette anbefales på det sterkeste. Jeg hadde en ekstremt bra spinningtime. Den hadde definitivt ikke vært så bra med f.eks vanlige joggesko eller vanlig BH. Fleecegenseren er veldig kjekk å ha på før du blir ordentlig varm, så man slipper å fryse i starten av treningsøkten. Den er et must-have. 

Netflix koster 79 kr i måneden og du kan se på en haug av filmer og serier. TV'en er LG og den kjøpte Jon Henrik over nettet da vi bodde i Grimstad. For den ultimate film og serie opplevelsen; kjøp Playstation 3 og du kan gå rett inn på DIN konto og få tilgang til alt snackset. Da slipper man å styre med å koble til Pc'en. puh! Glad jeg slipper det!!

Drikk Imsdalvann. Eller hvertfall drikk vann fra en Imsdal-flaske. Det er så mye kulere, vannet smaker bedre og det ser ut som at du bruker masse penger på å kjøpe vann. Men for all del, ikke la noen se at du fyller vann fra springen i den...

Fredagens niste.

Etter den harde treningsøkta som ble så bra pga treningstøyet, tok jeg meg en god dusj og stæsja meg litt. Flott ikke sant!?

På kvelden tok jeg turen til ungdomsklubben som jeg var med å starte i sin tid (husker ikke årstallet). Det er veldig gøy å se hvor mange de er på klubbkveldene nå, da vi var 4-5 de første gangene, for da mange herrans år siden!

Jeg får som sagt en god del snaps fra mine gode venner i Nord. Her er et av de hvor de opplyser om en ekstrem babyboom i stroppen!! (whaaaaat?!)

Uke 11 - Torsdag 14. mars - Sovedagen

Denne dagen hadde jeg fri fra hjullaster kjøringa. Hadde egentlig tenkt å gjøre mange smarte og lure ting, men det ville ikke kroppen. Etter å ha henta pappa på avfallsdeponiet kl 0630, og kjørt Birgitte til toget kl 0919, bar det hjem. Hodepinen begynte i bilen, så jeg la meg nedpå sofaen og sov en times tid. Våkna og hodepinen var blitt verre. Tenkte jeg trengte å spise litt, så jeg lagde mat og så litt på TV, det skulle jeg aldri har gjort (TV altså), sov litt til i stolen forran TV'en. Hodet ble verre. Måtte bare legge meg i senga og spiste 1 gr med paracet. Våkna etter et par timer og det var blitt bedre. Spiste middag og slækka litt forran PC'en. Det gikk bra.

Så det var torsdag.

Det siste bildet tatt av min kjære blå. RIP

Kjære Ida som kondolerer for bilen. Takk! Det betyr mye.

Fredag kommer seinere i dag...

Uke 11 - Onsdag 13. mars - Nye opplevelser

Ja, da satt jeg der da. På tredje dagen i den skitne hjullasteren. Merka at jeg begynte å bli litt lei, jeg var trøtt da jeg kjørte og det begynte nesten å gå litt på autopilot. Jeg kom fort til meg selv igjen, da autopiloten svikta og skuffen f.eks smalt i bakken... (slapp av paps, no harm done). På tirsdagen klarte jeg å ordne P3 på iPaden som jeg fikk på øret. Det hjalp veldig at jeg kunne ha noe å høre på, og P3 er bra!! Denne dagen gikk nesten som tirsdag. Kjørte fra 0700-1530. Nå har jeg altså 20 timer. 20 to go. 

Så kommer dagens triste del.. Min kjære kamerat og følgesvenn gjennom 4 år. Min søte blå, harkende og hostende, på sine siste dager; Toyota Corolla 1,3 L, 1995 modell, tre dører, AD 73373. Dette mesterverket laget av metall skal leveres til hogging. Den ruster bort, og vil da ikke være forsvarlig å kjøre noe mer. Pappa hadde tatt ut deler som vi kan bruke blant annet stereoanlegget, radiatoren, dynamoen og hjula. Den stod der på bukken så ensom på onsdagen. 

Jeg er glad for alle de flotte årene den har gitt meg. Den har virkelig gitt meg mange lærerrike dager på de norske veier, i sør, øst og vest. Takk min lille blå. 

Onsdag var også tid for kino med farmor. Vi dro til Kilden Kino og så Victoria av Knut Hamsun. Det var en greit film. Jeg er litt usikker på om det var meninga at Victoria skulle være så rar, eller om det var dårlig skuespill, men noe stemte ikke med hennes karakter. Det var uansett veldig koselig å dra på en liten tur med farmor. Det er veldig lenge siden vi har gjort noe sånt sammen, jeg tror jammen forrige gang, var en gang for leeeeenge siden da vi dro til Farmandsredet og spiste marsipankake på en cafe i første etasje. Begynner å bli ei stund sida... Uansett, takk for turen farmor!

Vell. Det var onsdag. 

Uke 11 - Mandag 11 mars. Mitt nye yrke: Hjullastersjåfør

Dette var min første dag som anleggsarbeider. Noe av det siste jeg gjorde i militæret var å ta et 40 timers kurs i maskinførerteori. Siden jeg er så heldig å ha en far som eier både en hjullaster og gravemaskin var det bare å velge fritt. Pappa hadde arbeid som skulle gjøres denne uka, så da kunne jeg begynne på de 40 timene med praksis før jeg kan få kompetansebevis på hjullaster (letter sagt, førerkort).

Så mandag morgen var oppe tidlig, tidlig, tok på meg arbeidsklær, smurte niste, trakta kaffe, satte meg i bilen og kjørte til torvuttaket til pappa, satte meg i hjullasteren og startet dagen. Der satt jeg i en skitten hjullaster, kjørte att og fram med torv og drakk kaffe. Det er jo sånn man er anleggsarbeider, ikke sant?

Meg og min baby

Det var ganske rart å stå opp, dra på jobb, være på jobb og så dra hjem igjen. Jeg har ikke akkurat gjort det på en stund. Selv om det er å kjøre hjullaster, så er det hvertfall noe. Også får jeg kompetansebeviset mitt. Det kan alltids hende at jeg kan få bruk for det seinere i livet. 

Flott jakke, eller hva!? 

Denne dagen slutta vi litt tidligere fordi det var noen problemer med gravemaskinen. Det passa egentlig veldig bra for jeg skulle møte Jenny denne dagen. Så jeg dro til cafeen Lille Holmestrand og møtte henne. Det var kjempekoselig å snakke med henne igjen!!!
Jeg jobba 3 1/2 time denne dagen! Det er bare 34 timer igjen til jeg kan få beviset mitt.

Slik så det ut før jeg begynte å laste torv på mandag.

Så dette er en nyt epoke i mitt liv. Hjullastersjåfør. Gled deg til neste innlegg om tirsdagen. Dette er en actionfylt uke!! Hurra

Uke 11 - Tirsdag 12. mars - Fortsettelse på min nye karriere

Denne dagen ble lenger. Jeg kjørte nesten hele dagen. På bildet under ser man at det begynner å bli en haug borti hjørnet. Atter en dag med masse kaffe og humping att og fram på myra. Ja, for det er sikkert. Kjører an for fort over en liten hump, skal jeg love deg at det humper. Nesten så rumpa letter fra setet. haha!

 Jeg hadde egentlig tenkt å dra på korøvelse denne dagen. Men etter å plutselig begynt å stå opp tidlig å jobbe en vanlig arbeidsdag, merket jeg at jeg trengte å slappe av på kvelden. Jeg tror jeg trenger å ta det gradvis. Ikke kjøre fult på med masse aktiviteter på kveldstid hver dag. Litt og litt, så kommer det seg.

Dette er en av de mange søte og koselige snapsa jeg får fra mine kjære eks-medsoldater på Setermoen.

En snap er et bilde som blir sendt gjennom et program som heter snapchat, der man sender bilder til hverandre i stede for meldinger.


Denne dagen kjørte jeg 7 timer, så det begynte å bli en del. Det slår meg nå at disse innlegga er litt rare. Her forklarer jeg hvordan det er å kjøre hjullaster for faren min. Haha! Men har jeg sagt at jeg skal skrive et innlegg for hver dag, så gjør jeg det. Så da avslutter jeg dette for å skrive et nytt.

Uke 10 - Lørdag 9. mars - Kjærester gjør ting sammen

Fant ut at jeg måtte ta med lørdag forrige uke også, for det henger jo litt sammen, på en måte.

Man sier at kjærester kommer nærmere hverandre hvis man gjør ting sammen. Som regel blir det tv-titting, kino eller andre sitte ting. Jon Henrik og jeg tok en annen vending. Vi dro for å kjøre hjullaster. Haha!

Seinere på kvelden bestemte vi oss for å spille Risk med pappa. Vi har gjort det en gang før, og da var ikke pappa så god, men nå som han har lest hele regelheftet flere ganger og satt seg inn i det, er han fult bestemt på å oppnå verdensherredømme! Jeg fant fort ut at jeg ikke orka mange timer med strategier, så jeg ble en aktiv/passiv fiende som bare flytta meg rundt på brettet og lage kvalme for Jon Henrik og pappa. Begge sistnevnte har ekstremt stort konkurranseinnstinkt og spiller for å vinne, alltid! Når jeg saboterer blir det litt dårlig stemning. Men det blir også litt gøy fordi ingen av de kunne vite hva jeg skulle gjøre, der jeg satt med strikketøyet mitt, som forresten blir en genser til Jon Henrik. 

Vi er så flotte!

De to menneskene jeg kjenner som har mest konkurranseinnstinkt!

Jaja, det ble Jon Henrik som stakk av med seieren. Pappa, en smule bitter og jeg bare glad til for at jeg kunne gå å legge meg.

Min nye bloggserie

Siden jeg har vært mer eller mindre fraværende den siste uka. Derfor skal jeg i dag starte min nye ukes-serie.  Jeg kommer til å skrive et innlegg for hver dag denne uken. (Håper jeg). Denne uka har vært den mest innholdsrike uka jeg har hatt på lenge. Så jeg håper det kan være interessant lesing. Så da var det bare å starte da...

Hallooo bloggen!!

Uffda! Jeg la meg i senga og kom på hva jeg lova i går. Tenkte at det sikkert ikke er noen som har lagt merke til at det jeg skreiv en gang. Men for en gangs skyld skal jeg holde løftet mitt til cyberspace.

Å gå på to bein er fantastisk. Første dagen følte jeg meg som ei gammel dame (ikke fantastisk). Men nå er det så utrolig deilig å kunne bevege meg fritt rundt og gjøre hva jeg vil med armene mine. Jeg kan faktisk lage middag, noe jeg har gleda meg skikkelig til! Jeg skal nok gi familien et par gode overraskelser (hysj).

I dag har jeg trent. For første gang på lenge. Eller man kan vel heller si vært i bevegelse. Bestefar skaffa meg en spinningsykkel som nå står godt planta forran tv'en i kjellerstua. Så der satt jeg i dag i en time. Det gikk ikke fort, men det tar jo litt tid å vende det stakkars svake beinet til å bli belasta. Gleder meg allerede til neste spinningtime!

En annen ting som jeg heller ikke har gjort på mange år nesten, er å synge i kor. Men det er så bra med alle disse tilfeldighetene. For i dag starta det et nytt kor i Holmestrand! Tok en tur sammen med mamma da, og selv om gjennomsnittsalderen var 40, så hindrer ikke det meg i å gjøre noe jeg liker ekstremt godt, nemlig å synge! Jeg husker da jeg begynte i kor da jeg var 6år. Det er samme dirigenten som har dette koret! Det kan ikke bli annet en drit bra! Kanskje jeg skal takke noen(!?) for skaden min....?

Her ser dere også min fine utsikt fra sykkelen, samt mitt flotte resultat. Go, Kjersti!

God natt folkens!

Bloggetemaer

Haha! Jeg må bare le. Jeg tenkte jeg skulle søke opp populære bloggeemner på min gode venn Google. Av en eller annen grunn tenkte jeg vel at jeg kunne få noen ideer til hva jeg skulle skrive om i dagens/nattens innlegg. Men jeg er så utrolig dum. For det som poppet opp på skjermen min var jo noe jeg allerede visste. Silikon, mote, makeup, hår, trening, soling av alle varianter er jo selvfølgelig det som er "poppis"! Så kommer da det store spørsmålet. Ønsker jeg å være poppis. Nei. Men hvorfor søkte du da på populære bloggeemner på Google?? Veit ikke.

Da jeg bestemte meg for å skrive et blogginnlegg (etter å ha lest min kjære søsters BLOGG) visste jeg ikke hva jeg skulle skrive om. Men bare etter å ha tråla Google for ideer til hva jeg kan skrive om, har jeg faktisk skrevet et innlegg om bare det. Helt utrolig.

Jeg merker nå at dette innlegget kan ligne alt for mye på det Marie skrev for noen uker siden. Så for å unngå det, så må jeg finne på noe mer. Shit, shit, shit. Vri huet.. Tomt. Æsj.

Det begynner å bli seint. Jeg orker rett og slett ikke å prøve å være en god blogger lenger. Dette blir bare strebersk, og det ønsker ingen. Jeg takker for meg. Ser fram til en god natts søvn og gleder meg til å se hva appen Sleep Time har å fortelle meg om søvnen min i morra. Ja, det er helt utrolig. Telefonen min kan finne ut om jeg sover dypt eller lett, eller er våken.. Hurra.

I morra lover jeg å fortelle om hvordan det er å gå uten krykker.

Sitronsaftkuren

Ja, så var det denne bloggen da, som jeg tenker på hver dag, men aldri får satt meg ned og skrivi på. Uka som var har vært den mest innholdsrike uka siden jeg kom hjem for akkurat en måned siden (25. januar). Jon Henrik har hatt perm så han har jeg sett litt til gjennom hele uka, Marie, min kjære søster som skrev forrige innlegg hadde bursdag, vi fikk besøk av slektninger fra Vestlandet og vi (Jon Henrik og jeg) kjøpte ny bil.

Du syns dette var mye, bare vent. Jeg fikk besøk av min kjære ex-medsoldater og navne søster Kjersti Skovli som tok med seg noe interresant inn i dette gardshuset. Nemlig en detoxkur. Dette var noe hun drev med forrige uke, og jeg ble selvfølgelig inspirert og slang meg litt impulsivst på trendbølgen og satte i gang med Sitronsaftkuren på torsdag. Det er helt utrolig hvor mettende denne blandingen av sitronsaft, cayennepepper, vann og en spesiallaget sirup er. Man skal da drikke to liter om dagen.

To liter. Det er jo ikke mye, men jo jeg lover deg, jeg sleit med å få i meg alt. Jeg måtte jo konstant drikke hvis jeg skulle få i meg alt. Jo lengre jeg sov om morran jo kortere tid hadde jeg på å drikke opp disse to literene. Dette fikk jeg smertelig erfare ved at jeg måtte styrte en halvliter før jeg la meg sammen med en kopp te og en del vann og våknet av at blæra mi nesten sprakk i 3 tida. Kult.

Så kommer vi til den kjipe delen av denne kuren nemlig det faktum at man ikke skal konsumere fast føde. No. Zero. Nada. Null. Niks. Kun denne drikken, grønn te og vann. Jeg har aldri tidligere i mitt lange liv fått så mye vann i munn når mamma har laga middag som på fredag, aldri har lasagne lukta så godt! Så der sitter jeg rundt middagsbordet og nipper til min brun-oransje detox-drikk mens resten av familien og besøket dytter innpå med deilig hjemmelaga lasagne. Det har aldri vært så irriterende å høre folk si "Mmm, dette var virkelig godt!" Opp til flere ganger.

Hensikten med denne kuren er altså å rense kroppen og kanskje hovedsakelig fordøyelsessystemet. Når man da kun drikker væske kan man jo forestille seg hvordan det blir i traumene til slutt. Jeg skal ikke beskrive i detaljer, men jeg kan si at det var ubehagelig. Det ideelle er å gå på denne kuren i 10 dager, det "finnes" også en femdagers variant. Så mot slutten av den tredje dagen satt jeg i armkroken til Jon Henrik og så på film, etter at jeg hadde hjulpet Marie med å lage kjempegod tapas mat til hennes bursdagsgjester, noe Jon Henrik gledelig og svært ivrig konsumerte og lot meg vite hvor godt det var. Det var da jeg tenkte. "10 dager! Seriøst. Med den magen og den lysten etter mat?" Jeg veit jeg er svak, det er akkurat disse tankene man skal klare å dytte vekk, men jeg klarte ikke. Mat er så mye mer en noe livsnødvendig. Det er også kos og hygge, en viktig del av noe sosialt. Så der og da bestemte jeg meg for at det var nok. Nok for denne gang.

Denne uka skal jeg kaste krykkene, jeg er spent på om jeg husker hvordan man går vanlig. Etter 14 uker med halting og åtte uker på krykker...

God natt!

Bildene:
Min flotte og kjekke kjæreste i Gardens permuniform.
Marie og min kusine Lea da vi feiret begges bursdag på mandag.
Den elskede og hatede Sitronsaftkuren
Snille venninner som kom med kake kl 24 på Maries bursdag og Marie som spiser kaka
Og selvfølgelig min buddy, Theo og hans venn frk Pus.

Jeg, eller Marie

Ja, nå må jeg si jeg føler meg ganske så viktig. Når man skriver gjesteinnlegg på en blogg er man ganske viktig, er man ikke? Eller, egentlig er jeg vel bare den samme Marie jeg alltid har vært, ikke mer eller mindre viktig selv om jeg skriver et gjesteinnlegg på min søsters blogg. Det artige er jo at Kjersti også skriver på min blogg som du kan finne her.

Jeg er da Kjerstis største lillesøster, for de av dere som ikke kjenner meg(De folka oppi nord, som Kjersti stadig vekk sier hun savner, for eksempel). Jeg sitter her i stua hjemme, klokka er 18:45 og jeg har allerede tatt på meg pysjen, klar for å sove snart. Nei, nå ljuger jeg, for jeg har fremdeles på meg pysjen fra i natt. Uff, sier kanskje du. Jaja, sier jeg. Nå blir dere kjent med den surrete (autokorrekt ville endre dette ordet til sutrete, men det er ihvertfall noe jeg ikke er!) og latsabb-aktige søstera til Kjersti. Ja, så satt jeg her da, og lurte på: hva skriver man egentlig i et gjesteblogginnlegg? Så jeg kom på: "Google er min venn!" Google fortalte meg om flere gjestebloggere  da jeg søkte på "gjesteinnlegg". Den første bloggeren skreiv om musikk, men det slo jeg fra meg, da jeg ikke engang hører at bordverset ved middagen høres stygt ut. Den andre var et gjesteinnlegg fra en mammablogger. Men jeg er hverken mamma, eller har noen store planer om å bli det med det første. Så den ideen funka heller ikke. Så jeg trykka inn på neste søkeresultat på Google, og håpa på inspirasjon. Det fikk jeg dog ikke. Denne bloggeren skreiv om regn, og la ut et bilde av seg selv med trutmunn og et annet av hunden. Altså ikke særlig inspirerende for min del. Jo, altså, jeg kunne jo tatt bilde av Theo og skrytt av den megasøte bikkja vår, men jeg ville jo på en måte komme med noe litt mer givende enn et søtt bilde av ei bikkje, da..

Etter denne mislykkede inspirasjonsjakten fant jeg ut at jeg måtte nok finne på noe selv, eller er kanskje dette allerede blitt et godt nok innlegg allerede? Tenker det jeg..

Hyggelig å bli kjent! (Eller, jeg kjenner jo ikke dere, dere kjenner meg!)

Hilsen Marie

Hverdagen som sykemeldt (yolo)

Jeg tenker veldig mye på det valget jeg tok om å reise hjem, og noen ganger angrer jeg. Det er så teit å begynt på noe og ikke ha fullført det. Jeg tok permisjon fra sykepleien for å dra i militæret, jeg kunne vært over halvveis i sykepleierstudiet nå. Men nå sitter jeg her og ikke har jeg fullført førstegangstjenesten og ikke er jeg halvveis sykepleier. Noen ganger tenker jeg at jeg skulle blitt. Biti tenna sammen prøvd å være blid og fornøyd og humpe rundt på krykker. Jeg hadde ennå ikke vært ferdig med å spørre folk om hjelp i messa, eller spørre om noen kunnen hjelpe meg med noe tungt. Jeg måtte spørt om kjøre overalt. Og jeg veit at folk hadde blitt lei. Holmen er en byrde. Ja, for det var dessverre det jeg følte. Jeg hater å spørre om hjelp, selv når jeg er funkjsonsfrisk. Jeg savner uniform jeg savner GRU (ja, du leste riktig). Når jeg ser soldater på perm angrer jeg skikkelig. For alle er så stilige i uniform. Og jeg syns at jeg også var det. Jeg savner 213, det beste rommet på Lahaugmoen. Også savner jeg å ha rutiner. For nå flyter dagen utover i en seig røre, uten struktur eller orden. Noen dager står jeg opp kl 8 andre dager ikke før 10-11. Alt er totalt kaos.

Så akkurat nå er livet mitt ganske meningsløst. Jeg har Theo, verdens søteste hund som jeg koser og klapper og duller med. Han ligger forran ovnen, og jeg ligger i sofaen. Så er vi daffe, slappe og late sammen. Det hender jeg må opp for å legge i ovnen. Noen ganger gidder jeg ikke det, så da brenner det ut, og jeg må fyre opp på nytt... Det er ikke alltid jeg gidder det heller, og lar mamma ta det når hun kommer hjem.

I går var jeg og Theo i Drammen. Jeg skulle hente en del til pappas hjullaster for han, så da tenkte jeg at jeg like gjerne kunne ta med bikkja i stede for at han skal ligge å kjede seg hjemme. Han syns alltid det er gøy å sitte forran og se ut av vinduet. I dag skal jeg ingenting. Tenkte å prøve å bli ferdig med strikkeprosjektet jeg driver med. Kan ikke si hva det er ennå, mye mulig noen som leser denne bloggen ikke kan vite hva det er. Også har jeg planer om å tråle Netflix for krimserier og se alt som finnes.

I dag har jeg to uker igjen på krykker hvis alt går etter planen. Til fredag skal jeg på CT og når resultatet der er klart får jeg endelig vite hvordan framtida ser ut. Jeg kan nesten ikke vente med å begynne å jobbe og trene. Det verker i alle armer og bein etter å gjøre noe fornuftig og meningsfylt. Jeg krysser armer, bein og krykker og håper jeg blir kvitt de om to uker!

Til våren skal jeg nordover igjen. Det bestemte jeg meg for allerede før jeg dro derfra. Jeg må se disse folka igjen. Det er masse bra folk som jeg ikke akter å la forsvinne ut av livet mitt på en så tragisk måte. Jeg savner dere alle sammen!! Og skulle gjerne vært sammen med dere og gjort det dere gjør, samme for kaldt, vått, kjedelig eller slitsomt det måtte være.

Det ble mye tekst i dag. Hadde en del på hjertet som måtte ut. Håper jeg har litt mer bilder etterhvert. Det er liksom ikke så mye å ta bilde av her, det er liksom bare meg, og det kan bli litt for mye av det gode!

Hadet!

God natt

Jeg har sett historien om Pi på kino med Jon Henrik i kveld, det var kos på date i Drammen :-) I morra skal jeg til legen. Spennende!

Hade.

Ny uke

Ja, da er det mandag atter en gang. Den femte mandagen i 2013. Min andre mandag her hjemme. Jeg har kjørt Birgitte til skolen i dag. Kan vell egentlig si at det var dagens gjøre mål.

Jeg har lest ut en bok "Drageløperen" veldig god bok, kan absolutt anbefales. Jon Henrik tok med seg playstation da han var her i helga, så fra nå blir det bilspillet Blur for alle penga! Jeg har også et medium strikkeprosjekt på gang som dere skal få se resultatet av etter hvert :-)

Håper den nye oppdateringa av bloggappen fungerer som den skal og at det ikke blir noe tull med publiseringa.

Gleder meg til fiskekaker til middag.

Adijos.

Hva gjør en krøpling?

Jeg kan ikke akkurat si at det anbefales å være sykemeldt med et bein man ikke skal gå på. Jeg skal rett og slett bevege meg minst mulig. Og det resulterer i økte fettlagre. Jeg har ikke trent kondisjon siden september/oktober. Det vil si at jeg har sitti på ræva og spist. Uten å bruke energien. Det værste er at jeg ikke kan bruke energien. Så og si alle mulige bevegelser fra midjen og ned påvirker hofta!

Så, hva gjør man? Jo, klokka står på åtte, så jeg ikke skal sove hele formiddagen og bli en skikkelig dass. Jeg prøver å ha ca et MÅ gjøremål hver dag (er ikke det patetisk?) Mandag var det å ringe legen + et par andre ting. Da var jeg også en tur hos bestemor og bestefar. Tirsdag henta jeg Birgitte på skolen, i går var jeg på spa med Birgitte og i dag.... I dag har jeg ingen mål. Jeg råtner.

Hva gjør man for at tida skal gå? Jo, drikker kaffe/te og strikker/ broderer. Ja, det er også litt patetisk. Hvertfall broderibiten. Jeg kan faktisk lage noe nyttig av å strikke, men broderte duker blir som regel glemt bort i en skuff eller noe :p

Jeg kan se på alle serier i verden, for jeg har all verdens tid. Jeg tenker masse på mine kjære ex-medsoldater som fryser i mange minusgrader, uten sol. I skrivende stund har jeg faktisk sola midt i trynet (litt irriterende faktisk, men orker ikke å flytte meg) haha


Nyt de flotte vinterbildene. Snakkes.