Om å vente

Man kan kalle det ventetjeneste. Det er blitt en del av det de siste dagene. Det innebærer som regel vasing fra sted til sted uten noe spesifikt å drive med. Man får beskjed om å vente og se, så får vi en liten oppgave som tar 10 min, så er det 1 times venting, før en ny oppgave på 10 min dukker opp, deretter følger 1 time med venting, igjen.

Det er et lite dilemma det der. For når vi har noe å gjøre, da vil vi helst sitte på ræva og gjøre ingenting. Og når vi først sitter på ræva og ikke gjør noe (over lengre tid), da vil vi ha noe å gjøre. Personlig liker jeg en god blanding. Jeg skal ikke klage, jeg har sovet en god del timer de siste dagene, kanskje i motsetning til de som reiste ut i felt på mandag. Men det er litt kjedelig å sitte igjen her og på en måte ikke være en del av det som skjer. Hvis det skjer noe da. Ingen veit.

Så hva gjør man når man venter? Sitter rett opp og ned, ser i taket eller i gulvet, eller ut av vinduet og tenker.  Sitter på do og tenker. Står i dusjen og tenker. Trener. For å så dusje en gang til. Gå til messa og sitte der. Jeg har faktisk hatt tre dater med meg selv disse dagene. Meg, maten og meg. I dag fikk jeg selskap. Hva annet gjør man når man venter. Jo! Ligge i senga og tenke. Se på film eller serier. Sende SMS til kjæresten sin (det har jeg gjort mye av - kanskje for mye..?) Vaske klær har jeg gjort. Sett ut av vinduet litt mer. Og enda litt mer ligging i senga.

Nå er ventetiden snart over (nesten som å snakke om jul.. HAHA! Advent, ikke sant... tørt). Transporten er ventet å ankomme ca en times tid. Kanskje vi rekker til Skjold før midnatt. Tviler. Og litt mer tenking.

Så, hva tenker man på da? Skal jeg virkelig begi meg ut på det? Nope. Dropper det i dag.

Sånn ser jeg ut når jeg har venta for lenge.

Holmen. Slutt.