SF 2010 - dag 2

Fredag 22. oktober

Det har seg sånn at når man snur så mye på døgnet, så er man våken/trøtt til rare tider. Jeg hadde tendensen til å våkne i 6-tida på morran og være lys våken. Vi hadde ikke lys ved sengene, så skru på lyset og lese, kunne jeg ikke. Enten ble jeg liggende og prøve å fortsette å sove, eller så gikk jeg i dusjen.

Denne stakkars mannen prøvde å tjene litt penger på å spille fele. Men problemet var at det kom ikke en eneste rein tone fra den fela. Bare gnikk-gnikk. Jaja, han prøvde i hvertfall å gjøre noe for pengene da.

Kristine :D

Delancey Street Foundation

I amerika må alt forklares i minste detalj.

Denne dagen dro vi til en organisasjon som heter Delancey Street Foundation. Dette er et sted der narkomane/prostituerte kunne komme å få hjelp. Dette foregår på frivillig basis. Noen får tilbud gjennom fengselet, mens andre kommer inn fra gata og vil få hjelp. Hvis man melder seg til dette er man bundet i to år. Gjennom dette programmet lærer folka vanlig høflig oppførsel og regler og normer. Deretter blir de satt ut i arbeid gjennom organisasjonen. Delancey driver en restaurant, cafe /bokhandel. Alle de som jobber der har en bakgrunn som kriminell/rusmisbruker/prostituert. Alle som er med der får bo i leiligheter som organisasjonen eier. Da får de x-antall måltider hver dag, samt alt det nødvendige av klær og hygieneprodukter. Det er altså lønna de får for å jobbe der. Mange velger å være lengre enn to år, noen hadde faktisk vært der siden Delancey ble etablert i 1971.

Etter omvisninga spiste vi på restauranten deres. Det var veldig rart å tenke seg at alle kelnerne, og til og med kokken hadde en kriminiell bakgrunn. De var kjempe hyggelige, rett og slett veldig vanskelig å se for seg det. Etter restaurantbesøket var det åpent for å gå litt rundt i byen og kikke litt. Og jeg kan jo si at det ble litt mer enn bare kikking!

På slutten av dagen var vi i gaytown – Castro. Som er de homofiles «hovedstad» i USA. Jeg hadde, uheldig som jeg var, vært hos tannlegen dagen før vi dro til San Fran, så jeg hadde ekstremt vondt i tenna, så før jeg kunne spiste måtte jeg dope meg på Paracet. Etter maten ble jeg da selvfølgelig trøtt og slapp, så jeg og ei til tok drosje tilbake til hostellet, siden vi ikke orka å være med å se oss rundt. Det angrer jeg ganske mye på, fordi de så visst ganske mye rart.

Phillip, Karoline og Ulrik (forøvrig de to eneste guttene i klassen)

Dere får bare beklage at innlegget ikke ser bra ut, men jeg har krangla med nettlesern leeeeenge nå!