Long time

Veldig mye som har skjedd den siste tiden og har ikke hatt noe særlig lyst til å skrive, men jeg får krafse sammen et innlegg.

Andre uka med sanitetsnivå 3. Stikki litt, fikk lagt inn veneflon på andre forsøk, etter det har det gått dårlig. Har øvd på scenarier i dag vært ute å løpt litt og behandla markører.

Det er masse snø her.

God natt
- menig Holmen

Back in business in winter wonderland

Jepp!! Etter en ukes perm ankom jeg Setermoen med godt humør og klar for en ny periode som jeg ikke ante hva skulle inneholde. Men da vi kom til kasserna fikk jeg meg en positiv overraskelse. Der på tavla i gangen hang lappen som sa hvem som skulle hva denne uka. Og der under overskriften "Nivå 3" fant jeg navnet Holmen. Jeg måtte juble! Litt. Det var dessverre bare ti stk som fikk nivå 3, det er jo veldig kjipt for alle de som ikke fikk det. Nesten alle er jo her fordi de ønsket å bli medic. Så det er teit at de ikke kan gi flere det kurset.

I går begynte undervisninga med gjennomgang av undersøkelses drillen og litt praktisk drilling. Vi fikk også utdelt en del pensum som skal fortæres på tre uker. Det er en del anatomi og fysiologi, og på det planet er jeg jo ganske heldig med tanke på det jeg har fra sykepleien, men jeg kan absolutt ikke alt, så det er godt med litt repetisjon!

Gårsdagen inneholdt også en stor omveltning i troppen. Vi bytta rom. Jeg tror så og si alle flytta på seg. Det var hvertfall ikke mange som kunne stå å se på at romma og gangene myldra av PBU som måtte flyttes. Jeg trodde virkelig ikke at det gikk ann å ha så mye her oppe, men det er en del altså! Jeg som hadde planlagt å bruke kvelden på å lese til nivå 3, kunne ikke ta i boka før langt utpå kvelden. Det tar sin tid å få alle klærne pent på plas i skapet. Grunnen til rombyttet var at vi i starten var to tropper som nå er blitt til en. Nå er begge de gamle troppene blanda godt og skillene mellom de to troppene viskes mer og mer ut. Vi har tilogmed fått noen fra kp 1 som er blitt overført til oss.

Bare for å si noen ord om langpermen så var den perfekt. Jeg fikk møtt masse familie den første helga. Deretter del jeg til Grimstad og møtte venner fra tensing og sykepleien. Torsdagen dro jeg til Oslo og møtte masse venner der, før det bar tilbake til Holmis med Jon Henrik og slækk helg!

Og nå sitter jeg her i nord. Snøen har kommet, det var hvertfall litt idyllisk på søndag, i dag har det bare regna og alt er blitt enten holke eller slaps. Godt jeg ikke har stridsteknikk! Legger ved et pent bilde jeg to av Stor-Ala bak vår flotte kasserne.

I forbindelse ned nivå tre skal vi lære p sette inn noe man kaller nesekantarell. Det er en kort slange-ting som vi stapper opp i nesa for å sikre luftveiene hos bevisstløse pasienter. Dette er ekstremt smertefullt å utføre på bevisste pasienter, og vi må gjennom dette. Ikke gøy! Legger ved bilde av min gode venn nesekantarellen.

Resten av bildene: Jon Henrik, min kusine Sunniva og meg hjemme på perm. Jeg fant Holmenveien i Tønsberg, faren til Jon Henrik flytta dit i sommer. En lang rekke med BV'er fra kp1, det er en sånn beltevogn jeg skal sitte på med i rele laget. Marita, Emilie, Ida og Jenny fra mk på Tullins cafe i Oslo.

Ha en god natt!
-Holmen

Lang perm

Overskrifta er ikke en orddelingsfeil. Nå er jeg i Grimstad. Rart å være tilbake her og vite at jeg ikke skal inn i leiligheten vi bodde i eller opp på uia å ha forelesning. Nå er jeg bare på besøk. Savner egentlig studentlivet, og det å bo sammen med Jon Henrik. Jeg gleder meg veldig til høsten om et år når vi endelig kan flytte sammen igjen!

Det ser faktisk ut til å bli en fin dag i Grimstad, det så ikke lovende ut på værmeldinga, så nå skal jeg snart spise frokost også skal jeg ta meg en spasertur på brygga. Hehe!

Vi snakkes!

Dagen før perm.

Tirsdag var jeg på kino med Jon Henrik og så Hypnotisøren, til tross for dårlig anmeldelser. Jeg syns filmen var ganske bra. Det var egentlig det tirsdags kvelden gikk til. Onsdag hadde vi svømming før middag. Jeg svømte 1500 m, til tross for dårlig bein. Men det viste seg at svømming var bra, noe det er for mye! I dag har jeg gått til undervisninga, det tar ca 15-20 min med min sakte gange. Med en gang jeg reiser meg etter å ha sitti en stund er det stivt og vondt, men etter 10-20 meter er det blitt litt varmt og jeg går nesten normalt. Det jeg har mest lyst til nå og hver dag, det er å løpe og løpe og løpe. Masse. Og nå i den nærmeste framtida er det kanskje mulig, jeg ser en ende på krøpling-tida, endelig.

I dag hadde vi praktisk eksamen i MRR 2. Og jeg bestod med glans, så nå kan jeg ta perm i morra med god samvittighet, men det er en ting jeg mangler. Beret. Det er med vemodighet at jeg mest sannsynlig reiser på perm uten det flotte blå hodeplagget..

Et par ord om MRR 2. Vi har jobba videre med det vi lærte i det første kurset, med å sette sammen radioen og laste inn krypteringsnøkler og få samband med andre. Denne uka har vi også satt opp et rele. Veldig kort fortalt er det en stasjon, en beltevogn, med to radioer som sender radiosignaler videre. Denne funksjonen nyttes når der er hindringer i terrenget eller for lang avstand mellom aktørene som trenger samband. Altså en slags forlenger av signalene. For å motta og sende signaler trengs det store antenner, så det har vi også lært å sette opp. Den er høy!

Så i morra er det fyfo med 3000 m og styrketester etterpå. Jeg mangler bare push, for å stå på alle de fysiske krava. Sist tok jeg fem, og kravet er ti. Jeg er litt usikker på om jeg klarer kravet, men jeg tror jeg har forbedra meg noe. Det gjenstår å se. Jeg er veldig fornøyd med at jeg stod på 3000m sist jeg løp, for nå er kondisen min på bånn, og det å prøve på 3000m når jeg kan løpe igjen vil sikkert være pain. Veldig pain.

Bilder av litt rele utstyr. Og et flott bilde av Stor Ala i dag :)

Nå tror jeg at jeg snart legger meg. Ønsker så sykt at det skal bli fredag og permreisedag! Det skal bli godt.

-Holmen

Ullgenser

Jeg klarte ikke å vente til helga! Jeg måtte bare gjøre det. Jeg har gått så lenge å frysi. Så i dag gikk jeg på stripa å kjøpte to ullgensere og en fleece. Planen var å vente til jeg kom hjem og kunne ta med meg opp igjen, men gåsehuden var uutholdelig. Nå er det behagelig.

Når du kjedeblogger

Jeg er redd dette fort kan bli et noe usammenhengende og tullete innlegg. Nå som jeg sier det, blir det sikkert ikke det. Jeg kjeder meg. Det er helt utrolig, men jeg trodde ikke det ville skje. Det er faktisk begrenset hva man kan gjøre på en søndag, med et dårlig bein og når en allerede har trent styrke. Så her sitter jeg med iPaden igjen og tafser.

I dag var det ribbe til middag. Den var ikke så god som den jeg laga på julaften. Pappa hadde nok sluka den uansett. Jeg har kjøpt vannkoker, så nå drikker jeg te fra termoskoppen. Den er ganske svær! Jeg rekker aldri å drikke opp før den blir kald. Så jeg har spilt litt kabaler med meg selv. Ja, det begynner å bli så ille!

I morra fortsetter MRR kursinga. Vi skal lære å koble opp radioene i kjøretøy og sånt. Så er det en uke med det og vips så sitter jeg på flyet heimat igjen.

Rare bilder.

Snakkes.
-Holmen

Dagen derpå

Jeg merker at det ikke skjer så veldig mye nytt lengre. Jeg har ikke en lang liste med nye opplevelser lengre. Rekrutten er egentlig ferdig. Uniformsplikten og alkoholforbudet er opphevet og noen har fått berret. Vi har lite eller ingen kveldstjeneste og ting kan fort bli litt kjedelig her faktisk. Hvertfall nå som jeg ikke gidder å gå så langt på grunn av krykka. Jeg tror egentlig ikke det er bra å gå med bare en krykke, fordi man blir skeiv i ryggen og sånt. Men når jeg ikke må bruke to for å gå, så bruker jeg heller en også har jeg en hånd jeg kan bruke til det jeg vil. Jeg kan forsåvidt gå uten den stygge krykka også, men da ser jeg ut som en and når jeg går, og det går sakte.

Alkoholforbudet er altså opphevet og vi har mulighet til å dra på Stripa og drikke i helgene fremover. Det gjorde vi i går. Det var alt for mange som var alt for fulle. Ikke bra. Jeg satt for det meste pga beinet mitt og kosa meg med litt vin og snakka med masse bra folk! Det var en bra kveld!
Når det gjelder drikking er det en ting jeg ikke skjønner. Det er folk som på forhånd sier at de skal drikke seg super fulle, til de stuper. De som ikke har tellinga på hvor mye de har drikki og til slutt må bli fulgt hjem. Hvem er det gøy for? Personlig liker jeg å klare å gå selv, samt vite hva jeg har gjort og sagt. Men for all del smaken er som baken, men det går jo til slutt ut over makkern din som må følge deg hjem.

Det er nå en uke til neste perm! Det blir bra og da skal jeg være hjemme i over en uke. Det skal bli deilig med skikkelig grovbrød og mammas middag igjen!

Snakkes!
-Holmen

Og atter en gang er det kveld

Dagene går fort. Det er ikke lenge siden mandag og begynnelsen av MRR kurset. I morra er det eksamen. Jeg trodde det skulle gå bra, men etter øving med de andre fant jeg ut at jeg kan på langt nær så mye som mange andre. Kanskje jeg ikke kan så mye like vell? Jaja. Jeg er ikke inne i en tid der ting går min vei, oddsene er ikke akkurat gode. Men dette var bare et innlegg for å vise min eksistens.

Jeg har kasta den ene krykka. På gulvet. Men satte den opp innatt veggen etterpå.

God natt!
-Holmen

Infanteriløp...

...på rommet med te og kjeks. I dag er dagen vi kan få infanterimerket, og i dag er dagen man kan få berret. Men jeg går på krykker så jeg får ingen av delene og må helt sikkert vente til jul før jeg får berreten min. Hvertfall tre uker. Snart er jeg den eneste i leir som fortsatt går med felt lue. Lame.

Jeg fikk post i dag! Et brev fra bestemor og bestefar, det var kjempe kos. Regningene som mamma sendte var ikke så kos, men det lå ved et koselig kort der også, så da ble det kos. Haha! Er i kose hjørnet i dag.

Tro det eller ei så spiste jeg middag med Jon Henrik i går. På stripa. Han er, av alle ting på et våpen reperatør-kurs i Bardufoss. Og der skal han være i to uker. Det er kos.

I dag er det helt nyyyydelig vær. Sjekk ut bilde.

Jeg tror forresten jeg bør slutte å skrive nå. Plutselig trenger befalet meg til noe og da bør jeg være klar.

-Holmen